Dei tre hovudstoppa kort oppsummert:
| Tidspunkt | Dokumentert døme | Kva endra seg? |
|---|---|---|
| 1982 | Fahlmans tekstlege smil. | Han skilde mellom humoristiske og seriøse meldingar med skiljeteikn. |
| 1999 | DOCOMO sitt sett med 176 element. | Små biletteikn kom inn i mobilmedlingane. |
| 2010 | Unicode 6.0. | Den felles teiknidentifikasjonen vart utvida med eit større emoji-utval. |
Desse er dokumenterte milepælar. Dei opphavlege kjeldene som høyrer til, finn du i delane nedanfor.
Eit dokumentert tekstleg smil frå 1982
I ei melding bevart på Carnegie Mellon University sine sider, foreslo Scott Fahlman teiknrekkja :-) for å markere humoristiske meldingar den 19. september 1982. Samstades var rekkja :-( også med for å skilje mellom meldingar som skulle takast seriøst. Dette er ein veldokumentert milepåle i bruken av online emotikon. Kjelde: den opphavlege samtalen på CMU-sidene
Slike teikn var sett saman av tilgjengelege skiljeteikn. Dei som kjende bruken, kunne lettare sjå forfattaren sin intensjon. For å tolke det, var det likevel behov for felles kunnskap: teiknet i seg sjølv forklarte ikkje heile bakgrunnen til samtalen.
Dette har også ei læring i dag. Ein gruppe eller ein vennegjeng kan utvikle sine eigne korte signal, men for ein ny deltakar kan desse trenge forklaring. Å lære seg den felles bruken er ei eiga oppgåve ved sidan av den tekniske visinga.
Eit kjend milepæl for japanske mobil-emojiar
NTT DOCOMO gav ut eit sett med 176 emojiar i 1999. Figurane til Shigetaka Kurita vart laga i 12 × 12 piksel-rammer. MoMA-samlinga daterer dette arbeidet til 1998–1999, og viser også tydinga knytt til mobilmedling. Kjelde: MoMA, Shigetaka Kurita – Emoji
I settet var det uttrykk for ansiktsuttrykk, men også vêr- og andre biletteikn. Namnet «emoji» kjem frå samansetjinga av dei japanske orda for bilete og teikn. «emo»-delen i starten av ordet kan difor lett villeie dei som assosierer med det engelske ordet emotion.
12 × 12 piksel-storleiken gav ein trang ramme: Det måtte teiknast eit gjenkjenneleg teikn på 144 piksel. Settet bevart av MoMA viser dette spesifikke designarbeidet. Men ein kan ikkje knyte heile bakgrunnen for visuell kommunikasjon til eitt enkelt sett.
Felles identifikasjon gjorde interoperabilitet enklare
Unicode 6.0 2010 kom ut den 11. oktober. Ein av dei vesentlege utvidingane i utgåva var knytt til emojiar, og ei eiga datafil knytte teikna til tidlegare japanske leverandørsett. Kjelde: Utgjevingsnotat for Unicode 6.0
Den praktiske verdien av standardiseringa er at ulike program kan bruke felles teiknidentifikatorar. Det overordna målet til Unicode er å sikre ei einsarta teiknhandtering på tvers av plattformer og språk. Kjelde: What is Unicode?
Dette forklarar ein eigenart ved dagens funksjon: kopiert tekst kan føre vidare dei same teikna, medan det på mottakarsida dukkar opp ei anna teikning. Den felles identifikasjonen og den synlege grafikken er framleis separate lag.
Kva forklarar dette om telefonen din i dag?
Den gamle :-) er framleis sett saman av skrivbare skiljeteikn. Du kan sende 🙂-emojien som eit teikn, medan mottakarsystemet leverer sjølve teikninga. At ein ny emoji kjem inn i standarden, kan krevje ytterlegare oppdateringar på telefonen eller i applikasjonen.
Den felles identifikasjonen hjelper altså med overføringa, men for felles tolking trengst det òg samtale. Når du les gamle meldingar, bør du ta omsyn til tidas skikkar og bakgrunnen. Dagens slang forklarar ikkje i seg sjølv kva nokon tenkte på for fleire år sidan.
I artiklane om skilnadene mellom formene og dei ulike teikningane på apparata kan du prøve dette ut på døme frå i dag.
Ta med deg hovudsaka
Tre-spørsmål kunnskapstest
Prøv korleis du ville brukt det du har lese. Marker eitt svar per spørsmål; kvart korrekt svar gir eitt poeng. Vurderinga gir tilbakemelding for desse tre situasjonane, vi lagrar og sender ikkje svara dine.
Skriv ved sidan av døma frå 1982, 1999 og 2010 kva teknisk endring dei viser til.
Skriv ved sidan av døma frå 1982, 1999 og 2010 kva teknisk endring dei viser til.
Les om att den aktuelle raden i den kronologiske tabellen.
I dei tre spørsmåla skilde du mellom form, identifikasjon og tolking; sjå på éin av dei opphavlege kjeldene.
Løysingar og forklaringar
- Det første var laga av skiljeteikn, det siste av små bilete-teikn. Dei to historiske stasjonane brukte ulike tekniske format.
- Ulike program kan handtere dei same teikna. Identifikasjonen hjelper samhandlinga, men teikninga og tolkinga kan framleis vere ulike.
- Sammen med situasjonen på den tida og dei andre setningane i samtalen. Utan skikkane og bakgrunnen frå den tida kan dagens lesing vere villedande.
Tel saman dei rette svarene dine: Kvar av dei er eitt poeng verdt. Utelatne svar gir null poeng.
- 3 poeng: I dei tre spørsmåla skilde du mellom forma, identifikasjonen og tolkinga; sjå på éin av dei opphavlege kjeldene.
- 2 poeng: Les om att den rette delen av tidslinja.
- 0–1 poeng: Skriv ved sidan av døma frå 1982, 1999 og 2010 kva teknisk endring dei viser til.
